Julelengsel

 

Jeg er så klar for jul! To uker igjen til jeg ser utsiden av lesesalen.

Dagens låt: Bugge Wesseltoft – In Dulce Jubilo

Eline leker med kamera

Etter sommeren fikk jeg låne søsterens speilrefleks med meg opp til trondheim; et Canon EOS 450D, eller som japanerne liker å kalle det: kiss X2.

Så langt har jeg ikke fått tatt på langt nær så lange bilder som jeg skulle ha gjort, det blir liksom litt bortglemt, men i dag sa søsteren at hun ville ha tilbake kameraet, så da bestemte jeg meg for å teste meg frem litt med diverse manuelle instillinger på tilfeldige ting rundt om på hybelen.

Det skal sies at jeg kun har variert på lukkertid, ISO og prøvd meg litt frem med hvitbalansen, men den fikk jeg ikke helt taket på føler jeg. Blitsen og jeg var ikke enige i det hele tatt, så da sa jeg F@%# you flash, I don’t need you, og klappet den igjen. Dermed er bildene kanskje litt i mørkeste laget. MEN det er jo høst tross alt.

Under legger jeg ved noen av de jeg likte best.. Enjoy:

Jajamennsann!

Dagens låt: Harrys Gym – Top Of The Hill

Maria Amelie

I går ble boken Ulovlig Norsk av Maria Amelie plassert i hyllene på bokbutikker landet over. Denne jenta kom til Norge som tenåring og hun og hennes familie fikk avslag på søknad om asyl. Etter avslaget gikk de “under jorden” og har nå oppholdt seg i Norge ulovlig i mange år. Maria fikk brukt det midlertidige personnummeret hun fikk når de søkte asyl til å bli tatt opp på NTNU, og har nå fullført mastergraden sin ved universitetet.

Grunnen til at jeg har tenkt mye på Maria er fordi jeg er oppvokst med en stødig overbevisning om at ingen står over loven. Norges lover skal være like for alle enten man er drapsmann eller nonne. Det skal ha konsekvenser om man bryter loven. Sånn er det bare! Og denne jenta og hennes foreldre har med vilje og viten brutt norsk lov ved å bli i landet når de fikk avslag på søknaden sin. Dette er et argument som jeg syntes veier tungt.

MEN

hvor langt har vi kommet som nasjon om vi ikke kan være medmennesker og vender ryggen til ressursfulle mennesker rundt oss fordi de har gjort det de føler er nødvendig for å overleve? Jeg kan ikke begynne å tenke meg hva denne familien har gått gjennom som flyktninger. Ettersom jeg har forstått har hun jobbet seg gjennom mastergrad-utdannelsen sin ved å vaske “svart” i andres hus og hjem. En slik målbevisthet og vilje til å komme seg opp og frem fra sin vanskelige livssituasjon er beundringsverdig. Jeg ser ikke på denne jenta som en belastning for samfunnet vårt, heller tvert imot, jeg tror hun kan bidra med mye!

Jeg er glad for at jeg har vært heldig og blitt født i det landet jeg har. Jeg er glad for at jeg har en bankkonto og personnummer og at jeg kan dra til legen når jeg blir syk. Jeg er glad for at jeg kan studere og jobbe. Heck; jeg er til og med glad for at jeg får skatte og bidra til et inkluderende samfunn. Jeg er glad for at jeg innehar sympati og nestekjærlighet for denne jenta og hennes situasjon. Og på mandag skal jeg kjøpe boken og lese hennes historie.

Dagens låt: Mew – Comforting Sounds

Mulig jeg her kjørt den som dagens låt før også. Men den er så bra at det blir en liten gjentagelse.

Banksy

Stræss!

Jeg må stå i El.Mag. Jeg må stå i El.Mag. Jeg MÅ stå i El.Mag. Da kan jeg ta PPU1 dette semesteret. PPU har obligatorisk oppmøte, mest på Dragvoll, fra og med forrige uke.

Men sjangsen er stor for at jeg ikke gjør det. Da skal jeg ta 3 gløsfag dette semesteret. Ett er 15 studiepoengskaos som begynner lab neste uke. Ett er et fysikkfag, sier vel sitt. Og det siste vet jeg ikke hva er, men blir vel et matematikkfag.

Frem til sensuren faller må jeg dermed følge 3 ped-fag med obligatorisk dragvolloppmøte og gløsfagene simultant. Samt få fatt på alt av pensum i disse 7 fagene, koordinert hvilke forelesninger jeg får mulighet til å dra på og hvordan jeg skal prioritere det hele best mulig.

Karakteren får jeg tidligst i slutten av neste uke. Men jeg er dønn sliten etter bare en halv uke av dette kaoset.

FML

Jeg har heldigvis kjøpt meg en fin rød almanakk som kan holde orden på det hele for meg. Kanskje, bare kanskje, kommer jeg til å overleve den neste uken.

Så kids, a word of advice: Be cool, stay in school. Og lær dere El.Mag ordentelig første gangen!

Dagens låt: TV On The Radio – Family Tree

Another Chance

You can’t come in tonight; your heart is too big.

God gammel fra Roger Sanches som jeg snublet over. Fin video!

Woohoo! I dag har våre alles kjære Anders bursdag! 3 x hurra!

War Sweater

New York is dangerous, littered with thieves
We’ve no morals here, we just do as we please….
But I don’t wanna go home where they all stare at me
cause I’m tattoed, and fired up, and drunk, and obscene…

You wear your religion like a War Sweater.
You ask for the truth, but you know you could do so much better,
and you sat on your fences, you’ve screamed no retreat…
So now what will your legacy be?
(We…)

Battle lines drawn if you wonder which side speaks the truth
then look closely to which speaks from pride
I love you. I swear it. I would never lie…
But I fear for our lives and I fear your closed eyes…

You wear your religion like a War Sweater.
You ask for the truth, but you know you could do so much better,
and you sat on your fences, you’ve screamed no retreat…
So now what will your legacy be?
So what will your legacy be?
So what will your legacy be?
(We…)

I’m in the mood where I come all untied,
I’m in the mood to say things that’ll change people’s minds…
I love you. I swear it. I would never lie…
But I fear for our lives and I fear your closed eyes…

You wear your religion like a War Sweater.
You ask for the truth, but you know you could do so much better,
and you sat on your fences, you’ve screamed no retreat…
So now what will your legacy be?
So what will your legacy be?
So what will your legacy be?
(We…)

Har fått litt dilla på Wakey! Wakey! så da deler jeg teksten til War Sweater med dere

Jeg er hjemme i Trondheim igjen by the way! Og jeg tror Håvad har flyttet ut.. Mystisk..

Fred og Kjærleik

Mandag 28. juni var dagen, da jeg pakket telt, sovepose, liggeunderlag, regntøy, shorts, bukser, den alltid trofaste UKEgenseren ++ for å dra på festival hos søta bror. Ti på ni på morgenen rullet bussen ut fra galleriet, og det var tre forventningsfulle jenter som etter en 6 timers busstur (med en halvtimes pause i Karlstad) ruslet inn på festivalområdet. Det var en litt merkelig følelse. Ingen kø, ikke noe stress, vi bare vandret inn, fikk opp teltene og ble relativt gira på øl. La festivalen starte!

Men vent; hvor selger de øl på denne festivalen? Det var en vannbar på campingområdet, det var en butikk, det var et restauranttelt,men ingen bar. Etter litt spørring og hodekløing ble det klart; det selges ikke øl på campen og ølen som selges på festivalområdet selges i øltelt. Vi kunne altså glemme å se på konsert og drikke øl samtidig… Gutted!… Systemet var første stoppested dagen etter.

Så da var vi stuck uten alkohol første kvelden. Men da fikk vi god tid og klare hoder for å se hvilke festivalfolk som vanket i Sverige. Og alle bevis peker mot at i Sverige er det kun de under 20 som drar på festival. Vi har havnet på en ekte svensk tenåringsfestival! Grøss.. Vi har ikke sett noen andre enn vaktene som er eldre enn oss! Dobbeltgrøss..

En litt shaky start på festivalen kan man vel si, men når man får sitroner av livet så lager man sitronsaft! (fritt oversatt engelsk ordtak). Været hele uken var upåklagelig, med masse sol og dagene ble brukt i ymse parker med soving, kortspilling og boklesing.

Selve festivalområdene var veldig godt gjennomført i parkområdene midt i den lille byen Borlånge, og det var rent og pent, gode junkfood-mat-stander, Ben & Jerry’s-stand, hele 9 scener og bajamajaer/partydoer/portable toilets rundt et hvert hjørne MED dopapir OG antibac! Ren luksus!

Også var det konsertene da, alle de fantastiske konsertene! Under er en oversikt over alle bandene jeg så under festivalen inndelt under dager.Var ikke alle konsertene jeg så alt av siden noen overlappet, men alt i alt var vi på konserter i 8-10 timer hver av de 3 hovedkonsertdagene samt et par konserter på onsdagen.

MYE bra konserter, veldig få som skuffet. På onsdagen kicket Julian Casablancas av festivalen med en solid konsert. Ikke The Strokes, men bra vokal og mye klisjesnakk om hvor fantastisk det var å være i Sverige, og han elsket alle og alt og klatret flere turer ned til fjortisjentene på første rad for å bli tatt og siklet på. Festivalen var i gang! På Mika-konserten tok vi turen inn i piten som var halvfull, der vi danset oss inn i et lite pop-eventyr. “Rain” hadde jeg på hjernen resten av festivalen, it stuck like glue.

Torsdag ble en episk konsertdag for min del. Den begynte deilig og avslappende med mr.Eye Candy: Devendra Banhart som leverte en veldig hyggelig konsert på ettermiddagen. Turen gikk inn i piten til Vampire Weekend som imponerte meg, og jeg kunne overraskende mange sanger til å egentlig ikke ha hørt så veldig mye på de.

Og så var det tid for Ale Möller. Jeg så bandet på dokkhuset i høst med Anders, Helena, Ingrid og Sigurd og var så imponert som jeg kunne bli. Dermed droppet jeg the Kooks nå for å se de, og det var såå verdt det!! Konserten fant sted på Arena, en av de litt mindre scenene, og med ca. 50 publikummere 5 min før konserten så det litt glissent ut, men med en gang de entret scenen var det glemt. Et fyrverkeri av en konsert og et ekstatisk lite publikum som tok helt av med dansing og klapping og gledeshyl over et fantastisk band! Sebastian på bass er definisjonen på en solstråle og soloen hans gikk meg rett til hjertet denne gangen som forrige gang. Det ble afrikansk dans, det ble magedans fra den greske skjønnheten, det ble seljefløyte laget av en veistikke og det ble munnharpekvartett som ekstranummer. Festivalens høydepunkt, hands down! De er pur glede!!

Og for å toppa heile driden så bar det rett inn til piten på Them Crooked Vultures, som dengte løs på oss med en lydvegg av dimensjoner. Det var høyt, det var rått, det var legendarisk! Bare det å stå 20-30 meter fra en legende som John Paul Jones og like langt unna Josh “Sex-on-legs” Homme gjorde dette til en minneverdig og fantastisk konsert.

Etter disse to konsertene var jeg helt ør av glede og litt øresus og jeg møtte de andre som hadde vært på The Kooks med det bredeste smilet om munnen. Jeg var høy på gode musikkopplevelser rett og slett. Vi ruslet bort og danset og sang med Robyn, vi danset og sang deretter litt med Kent som jeg egentlig syntes er litt kjedelige live, men jeg var i godhumøret og var relativt lattermild så det ble også en god konsert. Vi avsluttet med et litt halvsært band som jeg hadde hørt godord om, vokalisten lignet litt på William Fitzimmons med skjegget sitt, men musikken var av en heeelt annen art og vi ble litt slitne. De gikk tom for låter med 20 min igjen av settet sitt og slo dermed til med låta Live Fast Die Old, som jeg syntes var ganske awesome. Og da var plutselig torsdagens konserter over. Jeg sov som en liten unge etter julaften den natten, utslitt av alle inntrykk og all dansing. Dansing er kanskje ikke noe barn gjør mye av på julaften.. whatever..

Fredagen skulle bli den store dansedagen. Det ble en relativt rolig start med Kings of Convenience. Jeg klarte å få solkrem i øyet som måtte skylles hos sjukvården, etterfulgt av rennende øye de neste 3 timene, med påfølgende sympatiske blikk fra fremmede svensker som trodde kjærlighetssorgen tok overhånd. De kanadiske sjarmtrollene i Billy Talent ble betraktet på god avstand, etterfulgt av en nydelig konsert sittende på plenen ved Tropico med Nick Lowe. Eneste konserten der jeg kan si hånden på hjertet at gjennomsnittsalderen var langt over min egen.

Litt Danko Jones og Daniel Lemma senere inntok The Hives hovedscenen. Og selv om godeste Pelle likte å høre seg selv snakke litt vel mye mellom sangene, og gitaristen (han morsomme) hadde blitt matforgiftet ellerno og hadde en langt fra like god stand-in, så var det faktisk en veldig godt utført konsert av godgutta som for anledningen var oppkledd i seiler-uniformer eller noe sånt. Ytterst søte.

Og det var nå dansingen slo inn; Familjen rocket oss grundig og overdreven dansing med 17.åringene var meget festlig. Litt på gøy sjekket vi ut Fibes, Oh Fibes! på naboscenen (mest fordi de hadde så morsomt navn), og dette ble vel festivalens overraskelse. Makan til dansbar feelgood-konsert skal man lete lenge etter.

Litt slitne dro vi innom både The Ark, Miike Snow og Anna von Hauswollf; alle gode konserter. Anna hadde en helt syk stemme, skal absolutt høres mer på. Men på dette tidspunktet var bena ganske numne og det fristet faktisk urovekkende mye med telt og sovepose. I am getting old..

Lørdag var vi på Peace & Love-kafeen inne i byen og spiste lunch. Og plutselig ble det intimkonsert med en Adam Heldring som hverken var dårlig til å synge eller vond å se på, og når han spurte oss etter konserten om vi kom for å se han spille senere på dagen, måtte vi jo nesten holde løftet vårt. Vi hadde litt dårlig samvittighet over å spille casino under intimkonserten.

Little Dragon var et spenstig elektronikaprosjekt, men gårsdagens maratondansing og dagens hetebølge gjorde til at vi slappet godt av i bakgrunnen på konserten. Johnossi spilte og sang meget bra, men å ligge på gresset uten å sove ble litt for vanskelig for Ingeborg som tydeligvis sover seg gjennom alt av desibel som kastes mot henne. Mando Diao leverte en fantastisk konsert på hovedscenen. De er jo fra Borlänge, byens største sønner om du vil,  så det er en tradisjon at de spiller der hvert år, og de leverte til de grader. God stemning all the way.. Og de var jo litt søte med kappene sine og beatles-hårklippene.

Etter Mando Diao chillet vi på gresset med John Fogerty og litt CCR i bakgrunnen før vi ruslet ned for festivalavslutning med Mew og festivalpils i ølteltet.

Mini-kilt. Need I say more.

Tidenes lengste bloggpost, og du har lest helt ned hit? impressive! Jeg er vel ikke akkurat kjent for å fatte meg i korthet hverken på meldinger eller mail. Tydeligvis ikke i bloggformat heller. Oh well.

Ymse XKCD

I <3 XKCD!

Dagens Låt: The Dandy Warhols – The Last High

Ingen guitarherolåt, men har hørt om de for det, og ble litt glad når jeg kom over de igjen på Spotify.Genuine pop-happiness.

Lenge leve related artists!

Tihi

Dagens låt: Sia – I Go To Sleep. Det er nettopp det jeg skal; Celle- og Molekylærbiologi-eksamen i morgen..